Sår som ennu blør av Karo Espeseth (1931) er den første boken som utgis i Akantus Press’ serie De grønne glemte; nyutgivelser av glemte verk skrevet av avdøde norske kvinner

Kjøpes i nettbokhandlene og

i utvalgte bokhandler, kr. 300,-

Jeg skulle slå så den hvite huden brast.

Jeg skulle slå så blodet kom frem.

Jeg skulle slå så blodet strømmet.

Jeg skulle bite over brystene.

Jeg skulle bite dem av.

Jeg skulle.

Den prosalyriske romanen Sår som ennu blør av Karo Espeseth ble utgitt i 1931 på Gyldendal Norsk Forlag. Espeseth var 28 år da hun debuterte med denne eksperimentelle boken, og mottakelsen ble startskuddet for en debatt mellom kulturkonservative og kulturradikale krefter. Sammen med andre Gyldendal-forfattere, som Rolf Stenersen med God natt da du, Hans Backer Fürst med Duskregn og Sigurd Hoel med En dag i oktober, ble Espeseths bok avskrevet som «litterært svineri» og del av «en skitten strøm som flyter utover landet», i en nå beryktet artikkel av Fredrik Ramm i Morgenbladet høsten 1931.

Den kulturkonservative Ramm advarer mot de fire forfatterne i sterke ordelag og påstår at de kan gjøre mer skade enn pedofile: «Men den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn, er liten sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Fürst og en Karo Espeseth kan gjøre ved sin litterære virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres bøker fremkalle en overbevisning om at kjønnslige utskeielser bør være det normale.»

Flere år senere skulle Fredrik Ramm bekjenne i et brev til Gyldendals direktør, Harald Grieg, at den svært negative artikkelen var motivert av et ønske om hevn: Ramm var misunnelig på Griegs fremskutte posisjon i offentligheten og ville ramme ham. Slik ble en ung kvinnelig debutant ofret på det mannlige egoets alter, slik ble et lovende forfatterskap kvalt i fødselen. Grieg på sin side mente at Karo Espeseth var «en hel menneskealder forut for sin tid» med denne romanen.

Romanens unike resepsjonshistorie kan man lese om i Erle Marie Sørheims forord, En bok som ennå bever, samt i Harald Griegs En forleggers erindringer (utvidet utgave 1971) og i Sverre Lerviks artikkel om Karo Espeseth, samt høre om i Nasjonalbibliotekets podkast om Sår som ennu blør:

Noen lenker om Sår som ennu blør og Karo Espeseth: